søndag 28. november 2010

GLEDEN OVER LIVET♥

Skal vi være helt ærlig
så er vel livet bare hærlig.
Mye kunne kanskje føles vondt i går
og som for noen ville gi innvendige sår .
Men en kan ikke bare klage og syte,
for livet er ikke helt uten lyte.
Vi må klare å høste og skille ut,
det som er positivt med det
Så skal vi nok få se,
at livet er egentlig helt hærlig det.
Lar vi gårsdagens problemer ligge,
kan vi på nytt en ny dag rigge.
Med nye stier å gå ,
der livet lar oss nye erfaringer få.
Vi har det egentlig så godt med livet,
som er fult av kjærlighet samhold
glede og hygge.
Og vi bor vel alle også ganske så bra
der våre barn kan føle seg trygge.
Så da er konklusjonen min det,
at livet er bare helt herlig det ♥

Skrevet av EVA VOLL♥


GRIP DAGEN♥

Før inneholdt også dagene gråtoner,
og året mitt var inndelt i soner.
Først gikk jeg og ventet på sommer,
sol og varme.
Så på høsten med sin charme.
Når den endelig var passert,
så var det  advendttiden
 og Julens,begivenheter som ble plassert..

Januar kom med lysten til å gå i hi,
og våkne opp når vinteren var forbi.
Så var det bare å vente på Påske og vårens
mange tegn.
Men så var det det da,
at jeg heller ikke ville ha regn.
Så da var det bare å vente på sol og sommer,
som helt sikkert snart kommer.

Var det slik årene mine skulle gå,
med alltid noe å vente på.
Skulle livet mitt forbli et venterom
 på noe i det fjerne,
istedenfor å gripe dagen og la den bli en
skinnende stjerne.

Det var lukten av døden som til slutt
 vekket meg opp,
og som endelig kunne få meg til å stoppe opp.
Hvorfor behandlet jeg livet slik.
Det føles nesten som ett stort svik.
Jeg skulle jo leve livet.
Hvorfor ble det isteden dette kivet.

Nå skatter jeg alle dagene likt,
og ser ikke etter mere fargerike
 nyanser på sikt.
Dagene blir hva vi gjør dem til.
Det er bare å sette farver til,
så blir det akkurat slik vi vil..
.Skrevet av Eva Voll♥
DYPE TANKER: 

Nå sitter jeg her 
og tenker i mitt stille sinn,
hva hadde jeg vært hvis ikke
 mine kjære hadde vært til.
Alene og ensom hadde jeg
 måtte gå ,hele veien til endes
Med ei ansiktsmaske på,
 for livet kan ikke vendes.

Og det kan noen ganger
bli for tøft for alle og enhver
 og erkjenne,at vi alle har behov for
 hver en søster og hver en bror.
Stoltheten må legges på hyllen,
 og kjensgjerningene må frem.
Det må tas hull på byllen,
 og erkjenne at også jeg
 lik alle andre kan trenge en klem


At kroppen ikke lenger vil,
 er en byrde jeg ikke kan la være
 å dele med andre.
 Selv om stoltheten ber meg
 angre å glemme.
så må dette til, selv om jeg ikke vil.
Hvorfor tar vi maske på, 
når vi omsorg trenger å få.
Er det janteloven som kakker på.
Hvorfor skal vi på død og liv være
 så sære og ikke tørre å være.


Er det slik vi vil ha det i livet vårt,
et samfunn på vent
 der ingenting skal bli kjent.
Er det ikke bedre å dele vår sorg og vrede,
 og la livet lede oss til litt varme og glede 
Omsorg er et nøkkelord der mangt og mye bor
Og de fleste er et medmenneske
 med et hjerte som banker varmt,
 der det er plass til våre såre tanker,
 savn og alt trangt.

Så la oss tåle litt prat på hjørnene,
og ikke la dette gå inn i ørene.
For de fleste mener ingen ting med 
sine tankespinn.
De bare er som oss alle andre,
der munn og enhver tanke,
må deles over en felles planke.

Dette bare måtte ut i en fart,
 Jeg klarer ikke lengre å holde igjen 
så hardt.
 Mangt og mye har samlet seg i tankene mine,
og det skal ikke lengre bare ligge lagret
og bli til en voksende  tærende pine.
Så derfor stikker jeg hodet frem og opp,
og holder på til dere får nok og sier stopp♥


Skrevet av Eva Voll♥

EN NY DAG♥


Jeg våknet ved morgengry med et herlig velbehag
Med en visshet om en ny og ubrukt dag.
Jeg sitter med min kaffekopp 

og undres over alt stort og smått,
og tenker som så at jeg har det så godt.


Jeg er så takknemlig for livet, min sann,
og håper jeg takker så godt som jeg kan.
Det er ikke alltid så lett å si ord som vi tenker.
Da er det lettest med poesi og ord i lange lenker.
Hva fremtiden bringer vet hverken du eller jeg
Med ved å strø solskinn så vil solen skinne på vår vei♥


Skrevet av Eva Voll♥

EN NY STI♥

Nå har jeg fått beskjed av legene
om å legge inn årene.
Kroppen har fått nok sjokk
etter sjokk gjennom årene.
Nå må jeg få tørke tårene,
og la tiden få
bearbeide sårene.

Sorgen er ganske kvelende,
men vet at livet er helende.
Det er dem som har det
verre enn meg,
sier jeg og trøster meg selv.
Det er ingen vits i at tårene
blir en stor elv,
når sårene vil minke med årene.


Jeg har igjennom hardt arbeide
gjort mitt
og hever hodet litt,
det er ingen skam å snakke fritt.
Det hjelper meg med å finne trøst,
i det å være andres røst.
Jeg vil gjerne bidra med min
erfaring i livet,
vil ikke gjemme meg i det tette sivet.

Jeg stikker kanskje hodet for mye frem,
men vil gjerne være en som
du kan kalle en venn.
Og det å sitte i ro gir meg
ingen rast, eller tro,
på en helse bedre enn no.

Jeg føler jeg har så mye å gi
og tumler med mange slags rare
tanker på si .
mye kommer ut til dere her
håper det er ord å hente og
ord å dele,
for alle og enhver♥

Skrevet av Eva Voll.

SPOR♥
Jeg vil så gjerne sette etter meg litt spor,
Bitte små spor på vår kjære moder jord.
Spor som kan sees og minnes,
spor som er der når jeg ikke mere vil finnes.


Jeg lager bilder i hodet mitt
og skriver dikt og historier i blant.
Kloke ord og om ellers alt som er sant.

Jeg tenker som så,
at jeg selv en gang skulle hatt,
slike gode ord med på veien som ble
meg for bratt.


Jeg har drømmer og tanker
om år som forsvant.
Og spørsmål som surrer er om
mye og mangt.

Hvorfor lyttet jeg ikke mere
til mitt indre,
da hadde jeg kanskje ikke hatt
så mange hindre.

Min klokskap kom til meg
mange år for sent.
Livets lære er av og til noe ganske
annet enn pent.

Men klarer jeg å vekke andre
opp med mine tanker,
så er livet ikke levd forgjeves
og ingenting manker.


Hva fremtiden bringer,
det vet ikke jeg.
Men diktene jeg skriver vil huskes
av flere enn meg.

De spor som jeg prøver å sette,
er mange og vare.
Jeg prøver å spre klokskap
og glede så godt jeg kan klare♥

Skrevet av Eva Voll♥

LA OSS TØRRE♥

La oss tørre å bli den vi ønsker å være,
Selv om andre mener vi er rare og sære.
La oss slippe gleden over livet fri,
så skal vi se hva livet tilbake vil gi.

Ved å tørre å erkjenne at du er deg,
så vil til slutt alle rund deg glede seg.
Det er ikke godt å bære maske på,
for det er jo ikke noe vi må.

Så ved å tørre å være oss selv,
så vil kjærligheten i oss flomme lik en elv.
Og det blir også lettere å være glad i andre,
når man først blir fri og ikke
har seg selv å klandre.

Og det du gir til andre,
ved å slippe løs din kjærlighet,
vil komme tilbake til deg i form av glede,
og lykke uten besværlighet.

Så ved å elske oss selv slik vi bør gjøre,
Så vil andre også lettere
etter oss seg føre.

Så dette er noe vi alle bør gjøre♥

Skrevet av Eva Voll♥


Å VÆRE STERK...
Av og til kan vi trenge et trøstens ord
for vår frykt,sorg og kroppens verk.
Isteden for å stadig få høre at nå må vi tenke
positive tanker og være sterk.
Våre egne tankers kraft er vel viktig nok,
men av og til har vi bare lyst til å skrike
STOPP....


Og i dag har jeg en slik dag,
og føler desverre ingen velbehag.
Jeg sier strengt til meg selv,
at det er viktig å føle seg vel.
Det å møte frykten sin,
er også en medisin.
Så i dag vil jeg være "liten",
for jeg er så inderlig redd og sliten.
I morgen kommer styrken tilbake til meg,
Og da vet jeg atter en gang det er slutt
på å være lei seg♥...E.V



Skrevet av Eva Voll
VENNEDIKT

De herligste mennesker på jord
er de som i hjertene våre bor.
Og du har fått en spesiell plass i mitt
fordi din sjel er så vakker og omsorgen så stor.
og når jeg sender deg dette,
 håper jeg du smiler litt.♥

Skrevet av Eva Voll♥
UFØR....JEG?


I dag fikk jeg brevet som innvilget min
søknad om å få legge inn årene.
og det er med litt bitterhet og
vemod jeg slikker sårene.
Jeg vet jo at arbeidslivet mitt må få en ende,
det var derfor legene ba meg skrive en søknad
som jeg til Nav skulle sende.
Når kroppen har fått slag på slag 
så mange ganger gjennom årene
Så må jeg bare innse min begrensning
og ikke bare overgi meg til tårene.
Jeg vet jo at legene og Nav har rett,
det er bare så innmari vondt rett og slett.
Så nå må jeg se fremover å klare å legge
arbeidslivet bak meg.
Og innse at mulighetene ligger der fremme
og lokker meg til seg.
Så er det noe som heter"det er ikke så vondt
at det ikke er godt for noe"
Og det er et ordtak som kan lindre og roe.
Jeg tror det er viktig å tenke mulighetene våre
når nederlag og motgang kommer  som 
"erter på en snor" og at de ikke kommer
for å ramme oss å såre.
Men at de kommer for å sende oss ut på nye veier,
som blir til en ny hverdag,
som ender til slutt i seier.♥







Skrevet av Eva Voll
SANSENE♥


Jeg ser
Jeg hører
Jeg føler
Englene og mine kjære,
som ikke lengre her kunne være.
Og som med sitt milde nærvær,
stryker mitt kinn, og hvisker
"det er for deg vi er hær"
Deres budskap står så klart for meg,
at jeg kan veilede mange på min vei.
Jeg vil hjelpe og råde så godt jeg klarer,
og samtidig få lov å bruke universets
herlige kraft,og med den jeg healer,
og på spørsmål jeg svarer.
Jeg kan ikke love noen Edens hage,
for beskjedene kan noen ganger
være ganske vage.
Men stoler jeg  på sansene mine,
da vil universet svare og veilede,
og kanskje mange kan få svar på
 grubleriene sine.
Men dette hører enda fremtiden til.
Det er ikke det at jeg ikke vil,
men jeg er enda ikke etter kreften
frisk nok.
Så da må jeg iallefall ett år til si stopp.♥


Skrevet av Eva Voll.
UT AV SKAPET♥


No har æ endelig komme ut av skapet mitt.
Det tok mæ 15 heile år det gitt.
Det va en healer på ei messe i by'n,
som sa "du store min, aner du hva jeg ser
om deg i mitt syn"
Det ante jo ikke æ vett,
så æ fikk beskjed om å dra hjæm,
og finn i vettet mett.
Og der i sofa'n stakar, satt min kjære,
og tok sæ te hauet og sa,
"hjælp mæ,æ gir blaffen om vi e litt sære.
Så æ la handa mi på topplokke hans,
og tru du itj haupina forsvans.
Healeren han ringt mæ om kveld'n han 
"ha du no henta fram evnan din sa'n
Æ va jo litt sjokka og utafor,
å det e vel nå som dokk all forstår.
Så va det janteloven da, som banka på,
Æ sku da vel itj bli ein særing som
all kikka på.
Nei du, det va nok bæst å lat som itj nå
ha skjedd, å la bare livet videre få gå.
Åran dæm gjekk og no vil itj æ kast bort
nå'n fleir
 Æ gir blaffen i ka folk sei, æ bare veit
æ kan itj hold igjen nå meir.
Så æ heve hauet mett i sky og har fått
ei ny tro,
det e at æ e mæ sjøl så vil tiltroa gro♥


Skrevet av Eva Voll
MANGE Å VÆR GLAD I♥


Æ har så mange å vær glad i,
og det er guttan mine som tar ti.
Og følger hjertet sitt ,
 og beriker samtidig morshjertet mitt♥


Noen setter dype og varige spor.
Noen ser på meg som en mor.
Noen gir jeg lærerike og gode ord.
Noen føler jeg er kommet hit,
og har en oppgave her på jord♥


Men felles for alle som besøker
hjertet mitt,
er at også jeg får kjærlighet
og lærer litt.
og plassen de har i mitt indre kammer
vil de for alltid ha uansett,
 om de ikke har meg videre i sine rammer♥


Kjærlig hilsen Eva♥

Skrevet av Eva Voll

HVORFOR GJØR VI LIVET SÅ VANSKELIG♥
Hvorfor haster det slik å gjennomføre livet
istedenforå stoppe opp og beundre våre verk.

Hvorfor må vi alltid legge planer for fremtiden,
når fremtiden er nå og ikke siden.

Hvorfor gjøre livet så vanskelig når det bare er
å leve det til det beste for oss selv og andre.

Hvorfor fylle hodene våre med alt det vi skulle og burde
ha gjort, istedenfor å nyte det vi har gjort.

Hvorfor skal vi på død og liv forstå alt
og kontrollere det meste istedenfor å la seg flyte med
å forvente det beste.

Hvorfor respekterer vi ikke sjelens bolig bedre,
når vi så sårt trenger den på ferden helt til veiens ende.


Hvorfor tar vi oss ikke tid til å puste dypere og friere
når luft er livets næring til liv.

Tror vi livet er en motorvei der det er om å gjøre å kjøre
fortest, eller en konkurranse der det er om å gjøre
å kommeførst i mål.

Forstår vi ikke at livet er nå og ikke siden.
Forstår vi ikke hva livet er♥


 .......Skrevet av Eva Voll.


JEG TROR♥


Jeg tror på universets skapende kraft.
Jeg tror på englenes kjærlige nærvær.
Jeg tror på et hjerte fylt av kjærlighet og glede.
Men å tro lik meg får være opp til
hver og en i sær.


Jeg får fra universet en gudommelig kraft.
Jeg får fra englene håp og svar på bønnene mine.
Jeg får fra hjertet mitt en sprudlende livsglede.
Jeg skulle ønske alle kunne fått dette med i
livserfaringene sine.


Så vil jeg gi til andre av min kraft fra universet.
Så vil jeg bringe englenes håp og gode råd ut til deg.
Så vil jeg med min livsglede smitte andre på min vei.
Og noen kjærlighetsfylte ord må også
 med fra meg.


Dere får også kraft fra universet selv.
Med den kan dere behandle dere selv
mere vel.
Fra englene kan dere be om å få
budskap og trøst.
Og da vil hjertene deres få høre deres
røst.


♥ Skrevet av Eva Voll♥

 GLEDEN OVER LIVET♥


Skal jeg være helt ærlig
så er livet bare hærlig.
Det var noe som føltes vondt i går
og ga meg noen innvendige sår .
Men en kan ikke bare klage og syte,for livet er ikke uten lyte.
Vi må klare å høste og skille ut,det som er positivt med det
Så skal vi nok få se,
at livet er egentlig helt hærlig det.
Lar vi gårsdagens problemer ligge,
kan vi på nytt en ny dag rigge.
Med nye stier å gå ,
der livet lar oss nye erfaringer få.
Vi har det egentlig så godt med livet,
som er fult av kjærlighet samhold glede og hygge.
Og vi bor også ganske så flott der mine barn kan føle seg trygge.
Så da er konklusjonen min det, at livet er bare helt herlig det ♥


Skrevet av EVA VOLL♥

FRA MEG TIL EN VENNINNE♥


La med lindre dine sorger 
La meg lindre din smerte
La meg lindre din frykt
la meg lindre ditt såre hjerte

Del med meg dine tårer 
Del med meg ditt triste sinn 
Del med meg din bitterhet 
la meg få stryke ditt kinn 

Jeg vil alltid vær der for deg
Jeg vil alltid rekke deg min hånd 
Jeg vil alltid stå ved din side 
og gi pleie til vårt sterke
 vennskapsbånd


Da vil du en dag få kjenne glede
Da vil du en dag få kjenne englekyss
Da vil du en dag få kjenne kjærlighet
Og føle at livet blir dekket med stjernedryss.


Skrevet av Eva Voll
HJERTET BRISTER♥

Jeg sitter her foran skjermen og gråter store salte tårer.
Hvorfor består livet av ting som sårer.
Det hender ting jeg ikke klarer å gjøre noe med.
Det eneste jeg ønsker er at alle skal leve i fred.

Jeg sitter her og har det vondt i hjertet mitt i dag.
Hvorfor kan ikke mennesker vi er glade i være i lag.
Det hender ting jeg ikke klarer å gjøre noe med.
Det eneste jeg ønsker er innvendig sjelefred.

Jeg sitter her foran skjermen og føler jeg har mistet
Hvorfor må jeg sitte her og føle en slik tristhet.
Det hender ting jeg ikke klarer å gjøre noe med.
Det eneste jeg ønsker er kjærlige ord å legge ved.

Hvorfor må livet ta slike vonde vendinger i blandt.
når jeg bare ønsker det beste for alle, og det er sant.
jeg er svært glad i dere alle sammen.
Jeg hadde bare ønsket dere samlet i samme rammen.

Skrevet med tårer på kinn♥..E.V
SPOR♥


Jeg vil så gjerne sette etter meg litt spor,
Bitte små spor på vår kjære moder jord.
Spor som kan sees og minnes,
spor som er der når jeg ikke mere vil finnes.


Jeg lager bilder i hodet mitt og skriver i blant.
Kloke ord og om ellers alt som er sant.
Jeg tenker som så, at jeg selv en gang skulle hatt,
slike gode ord med på veien som ble meg for bratt.


Jeg har drømmer og tanker om år som forsvant.
Og spørsmål som surrer er om mye og mangt.
Hvorfor lyttet jeg ikke mere til mitt indre,
da hadde jeg kanskje ikke hatt så mange hindre.


Min klokskap kom til meg mange år for sent.
Livets lære er av og til noe ganske annet enn pent.
Men klarer jeg å vekke andre opp med mine tanker,
så er livet ikke levd forgjeves og ingenting manker.


Hva fremtiden bringer, det vet ikke jeg.
Men diktene jeg skriver vil huskes av flere enn meg.
De spor som jeg prøver å sette, er mange og vare.
Jeg prøver å spre klokskap og glede så godt
jeg kan klare♥...E.V






Skrevet av Eva Voll