lørdag 26. februar 2011

FRYKTENS GREP.

Jeg tror det er veldig viktig at vi ikke lar frykten styre våre liv.For da blir vi hindret i å få det livet vi fortjener å leve.Og vi blir bare sittende fast i samme sporet uten å klare å komme over i et nytt.En fryktfølelse kan inneholde mange forskjellige følelser.Vi kan føle mestringsfrykt, å ikke være godtatt frykt, frykt for å miste noen, frykten for sykdom/død osv.Men alt dette tilhører livet. Så rart det enn kan høres ut så er det med disse humpene i livet vi erfarer og vokser.Vi må prøve å godta livets svingninger uten å la frykten ta kontrollen.Og ingen av oss vil gå igjennom livet uten en eller annen gang å kjenne på fryktfølelsen.Og for de fleste så blir møtet bare flyktig.Men det er også noen som ikke klarer å kvitte seg med denne følelsen, som føler de har fått en fiende på livstid.Og det er da jeg tror det er viktig å tørre å ta frem den vonde følelsen som kommer til oss i ulike situasjoner, isteden for å blokkere den.Vi må tørre å smake på frykten vår.Tørre å se den i øynene.Det er da først vi kan hanskes med den, og overvinne den.Vi må bli venn med frykten vår isteden for at den blir vår fiende. For det er bedre å utfordre en venn enn en fiende.Og klarer vi å gjøre frykten vår til en venn så vil frykten miste sitt grep på oss.For venner frykter vi jo ikke.Og når vi da kjenner fryktfølelsen kommer opp til overflaten igjen, så la oss godta den.For i mange situasjoner er den produktiv.Men vi må bare ikke la den få bli en del av oss.Og slik vi gjør med våre venner, slik gjør vi med frykten også.Sier takk for besøket.



onsdag 23. februar 2011

LIVETS VAKRE FARVESPILL

Jeg har igjennom facebook møtt mange herlige mennesker, som lik meg har kjent på livets vrangside.Og felles for alle, er at vi er så glade over livet og ser det positive i det meste.Vi skatter de små gode tingene i hverdagen og priser livet.Vi føler også sterkere over de enkle små opplevelsene. Jeg tror at når vi får en real porsjon motgang så blir vi mere ydmyke til livet.Og vi ser klarere hva som er viktig eller ikke.Vi rett og slett gjør det beste ut av det som er HER og NÅ. Og vi deler samme oppfatning av at vi skal glede oss over det vi har, og ikke fokusere så mye på det vi ikke har.Rett og slett glede oss over livet slik det er.Vi lar oss heller ikke styre så mye av omstendighetene slik som før.Jeg tror at vi som har levd hele farveskalaen også tar mere ansvar for eget liv. Vi tør mere å være den vi ER

Et sitat sier.....
"Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville ikke våren vært så deilig.
Hvis vi ikke av og til møtte motgang, ville gode tider ikke være så velkomne".
Slik som døgnet inneholder lys og mørke, slik er også livet.Ingen av oss har blitt lovt et liv uten prøvelser.Det er DET som er livet. Når vi lever livet på godt og vondt, erfarer vi livets mange nyanser.Og ved å oppleve hele farveskalaen så møter vi livsdypet.Og da lever vi et fullverdig liv.For det er når vi lever hele regnbuen at vi FORSTÅR livet, og vi vil da føle en takknemlighet i våre hjerter over at vi er en del av dette flotte puslespillet, som jo livet er.Og hadde vi ikke møtt noen motgang på livets vei, så hadde vi heller ikke gledet oss slik over livet.Og vi ville tatt livet for gitt.Vi ville kanskje ha blitt et overlegent og egoistisk kaldt menneske, uten empati for andre. Men i livets lære er det også mye vi ikke forstår.Og det vekker vår nysgjerrighet.Og ved å inneha nysgjerrigheten på livet, så bevarer vi vår livsgnist.Og det er når livsgnisten gløder at vi kjenner gleden over å leve livet. Så da blir min konklusjon, at min egen motgang hadde jeg ikke villet vært foruten.For det er nå først at jeg virkelig LEVER.Det er nå først jeg verdsetter selve LIVET.Jeg har også blitt et sterkere menneske av å oppleve både lyset og mørket i livet. Og jeg har forstått at livets vei ikke går rett frem.Og arrene vi får, vil bare minne oss på at vi overlevde dette..OGSÅ...Så vi kan erkjenne og godta de vonde opplevelsene, men ikke dvele for lenge ved dem.Når vi begynner å se de positive sidene med livet og starter å tenke positive tanker,vil vi etterhvert se positive resultater i livet vårt.Det fordi vi har gjort et skifte i tankegangen vår.Og likt tiltrekker likt.

Jeg står opp hver morgen og føler en intens glede over at jeg ER TIL.At jeg får lov til å være med videre.Det får hjertet mitt til å boble av takknemlighet og livsglede.


Det er et vakkert dikt som sier

Å være sterk er ikke å løpe raskest, å hoppe lengst eller løfte tyngst.
Å være sterk er ikke å vinne. alltid ha rett eller å vite best.
Å være sterk er å se lyset når det er som mørkest.
Sloss for noe man tror på. selv om man ikke har krefter igjen.
Se sannheten i øynene...selv om den er hard.


Du vokser som menneske når du ikke kan skli gjennom livet på overflaten.
Anne Karin Elstad


De tunge dagene har dypere livsvisdom å gi oss enn makelighetens og medgangens.
Kaj Munk.


Du kan bare komme til morgenen gjennom skyggene.





KLAGER VI FOR MYE OVER BAGATELLER?

Jeg var ute å gikk meg tur i dag i det strålende solskinnet og begyndte som vanlig å tenke over livet.
Og det slo meg at vi egentlig klager alt for mye.Vi klager over små bagateller i hverdagen og gjør de større enn de var, da de dukket opp.Vi lar oss rett og slett irritere over småting som vi med letthet kunne ha oversett. Er det litt slik at vi så gjerne skulle hatt siste ordet i en diskusjon, eller er det bare slik at vi lar vårt eget dårlige humør gå utover andre.La oss reflektere litt over oss selv i hverdagen. Kjefter vi og klager mye på filleting?. Ja, jeg tror det.Kanskje det er på tide med litt selvransakelse.Spørre oss selv om det er noe vi kunne gjort anderledes.kanskje med letthet oversett. Vi tar også hverdagen vår for gitt, vi tenker ikke på hvor bra vi har det.Vi klager på kulde, på for mye snø, noen på for lite snø, på for store strømregninger, for dårlig økonomi, vi er for tykke, naboen er ikke som vi ønsker,bensin er for dyr, på at ungene ikke rydder, og over hvem som skulle sette inn oppvasken osv.

Et sitat sier..
"Hjemmet er det sted hvor vi blir behandlet best, men klager mest."

 Og hvis vi isteden for å bruke energi på å klage over bagateller, begynner å være mer takknemlige for det vi har, så vil vi ende opp med å få mer også.men hvis vi konsentrerer oss om hva vi IKKE har så vil vi aldri, aldri få nok heller.Så ved å fokusere mer på det som er positivt og godt i tilværelsen vår, så vil takknemlighetsfølelsen vokse og gi oss mer kvalitet i hverdagen. Å prise livet og være mer takknemlig i hverdagen er en holdning som kan være med på å endre omstendighetene våre.Det å verdsette livet er ikke bare et signal til hele universet, men også til vårt indre følelsesunivers.Lik energi tiltrekker lik energi.

Så hvorfor klager vi så mye når vi har det så bra? Hva er det som skal til for å glede oss.Uansett hvor godt vi har det klarer vi ikke å slutte å be om mere goder. Vi er blitt svært materiallistiske og stresser altfor mye. Men akkurat dette virker det som at vi vet om, men som vi kanskje ikke tenker over.

En sa en gang...
”Moderne mennesker er blitt tingrike og tidsfattige. Etter at vi har tilfredstilt våre primære behov, har vi kjørt oss inn i et blindspor – vi klarer ikke å slutte å hige etter mer. Begrepet ”nok” finnes ikke lenger.”

"En fattig mann klaget over at han hadde dårlige sko. Men da han en dag traff en mann som hadde mistet begge sine ben, opphørte klagen av seg selv."..Kinesisk ordtak.

Og hvis vi løfter hodet, og ser litt lengre enn til vår egen hverdag, så er det alltids noen som har det verre.

To barn løper
Den ene fordi skolen er slutt,
den andre for å ikke bli skutt.
To barn smiler
Den ene for at matteprøven gikk lett,
den andre fordi han er mett.
To barn gråter
Den ene fordi skrubbsåret blør,
den andre fordi foreldrene dør.
Det er to barn i verden.
Den ene er 10.
Den andre ble bare 9.
(ukjent)

Jeg skriver ikke om meg selv her.Men jeg hører mye på andres klaging i hverdagen.Og dette reflekterte jeg over da jeg var ute i dag.For jeg har selv, før jeg ble rammet av kreften, også beklaget meg over bagateller. Og jeg spurte meg selv i dag..hvorfor er det slik at vi må oppleve tragedier for å bli oss bevisst det gode livet..Hvorfor kan vi ikke bli vekket opp FØR vi feks ser døden i hvitøyet, eller at annet skal ramme oss ,som får oss til å åpne øynene.

Skrevet av Eva Lossius Voll.

tirsdag 8. februar 2011

Det er meningen at vi skal være forskjellige. Når vi greier å godta det, er det ikke lenger grunnlag for sammenligning og konkurranse! Det å prøve å likne de andre er å la sjelen krympe inn. Vi har kommet til denne kloden for å uttrykke hvem vi er

søndag 6. februar 2011

TRO HÅP OG KJÆRLIGHET
3 ORD SOM ROMMER ALT.

TRO♥
Vi må ha tro på oss selv og vårt egentlige jeg.
Ha troen på at vi er et perfekt og unikt menneske.
En viktig brikke i livets puslespill.
Det er også, viktig å beholde troen på det vi gjør,
og troen på at vi er gode medmennesker.
Og også ha troen på at vi etterlater oss noe verdifullt
av oss selv her på jorda.
Og troen på en bedre jord må vi aldri miste.

HÅP♥
Vi er alle født med håpet. Men igjennom livets mange
harde slag, kan nok håpet noen ganger
føles borte.Men det ligger alltid der inne i oss et sted.
Inne i vårt sinn.
Vi må bare huske på at det er der.
Uten håpet blir livet meningsløst tomt og
vi går til grunne.Så det viktigste å lytte til er
faktisk håpets stemme.

KJÆRLIGHET♥
Kjærligheten er vi også født med.
Den første kjærligheten er til den som har brakt oss
inn i verden.
Siden vil vi føle kjærlighet til mange på vår vei
igjennom livet.Men den viktigste personen vi skal føle
kjærlighet til, er oss selv.Det må vi aldri glemme.For uten
kjærligheten til oss selv, kan vi heller ikke føle kjærlighet
for andre.
Noen av oss får kjærligheten knust. Noen ganger kan vi
bygge den opp igjen og noen ganger må vi bare la den slippe.
det er viktig å ikke miste håpet, og ikke gi opp.Det er bare slik at
noen personer kommer inn i livet vårt for en kort stund.
Andre blir og nye kommer til.

Men har vi TRO.. HÅP.. OG KJÆRLIGHET
så har vi det vi trenger♥


Eva Voll.