torsdag 3. mars 2011

Nå'n ord fra mæ, en Trønder....:)
For et hærlig vælvære det e te kroppen, og føl at man kan hæng litt i "stroppen. Å kom sæ ut en tur for å gå, gir en hælsegevinst som bare øke på.
Man føle sæ i hælsa så my ber, og dæm gode dagan blir bare fleir og fleir.
Å tænk for ei årstid vi no går inn i.Vinteren ligg bak oss, tung å stri.Vi har sola fram for oss no, som varme sjæla di og mi ,så go. E itj livet hærlig dokk? Dokker langt ne i sør te dokker langt opp i gokk:)

KJÆRLIGHETENS LOV.

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet.
Da er jeg bare drømmende malm eller en klingende bjelle.


Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter, og eier all kunnskap.
Om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet.
Da har jeg intet.


Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til
å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingenting vunnet.


Kjærligheten er tålmodig. Kjærligheten er redelig. Den misunner ikke,
skryter ikke, er ikke hovmodig.


Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og
gjemmer ikke på det onde.


Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.


Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt. taler alt.


Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie
og kunnskapen forgå.


For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.


Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis ta slutt.


Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,
forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.


Nå ser vi i et speil, i en gate, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis. Da skal jeg erkjenne fullt ut,
slik Gud kjenner meg fullt ut.


Så blir de stående, disse tre: Tro, Håp og Kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.


1 kor. 13.





tirsdag 1. mars 2011

ER DU GLAD I DEG SELV?

Er du glad i deg selv. For å få et fullverdig liv må vi være glade i oss selv.Vi må akseptere våre mindre gode sider på lik linje med våre gode sider.Vi må kunne tilgi oss selv og andre, for å klare å legge ting fra oss.Vi må gi slipp på det som begrenser oss fra å få det livet vi fortjener.Det kan være svært vanskelig å tilgi andre, fordi sinnet vårt føles så berettiget.Og vi ønsker vel å holde fast på den følelsen.For vi mener det er mest rettferdig.Men det er bare oss selv det går utover. Vi kan gi slipp og samtidig ha rett.Vi kan gi slipp på sinnet og samtidig ikke akseptere handlingen.Vi kan tilgi de menneskene som har forvoldt oss skade, men vi trenger ikke å tilgi handlingen.Og dette gjelder også omvendt. Har vi forvoldt andre uberettiget skade eller kritikk så er det viktig at vi klarer å be om tilgivelse og samtidig tilgi oss selv.Det er da vi vokser som mennesker.For vi må huske på at det er menneskelig å feile.Det som er viktig er å kunne gi slipp og gå videre. Vi sender jo ut energi om det vi føler og tenker.Og det vi sender ut vil vi få tilbake.Likt tiltrekker likt.Så klarer vi å tilgi andre og oss selv, så vil vi sende ut kjærlighet.Og det som skjer da er at vi vil få tilbake kjærlighet.

Vi må også lære å gi slipp på alt det som ikke tjener oss.Da tenker jeg ikke bare på ytre påvirkninger, men også på gamle sjelesår.Vi er alle en del av universet og vi innehar universets livgivende kjærlighetskraft.Det er den livskraften som får hjertet vårt til å slå og kroppen til å fungere.Livskraften dømmer ikke.Den bare fortsetter å gi oss liv og nye muligheter.Vi må la livskraften få strømme igjennom oss.Universet deler ikke ut skyld, det er det vi selv som gjør.vi blir alle elsket betingelsesløst. Det er bare vi selv som setter begrensninger. Vi tror at det å elske seg selv er egoistisk, men for at vi skal kunne klare å leve uten å kritisere andre og livet generelt MÅ vi lære oss å elske oss selv. Vi har alle bagasje med oss i voksenlivet av smertefulle minner, skyld, frykt, at vi er mindreverdige osv.Det er denne bagasjen som får oss fra å være glad i oss selv.Og det viktigste er å befri oss for den bagasjen.Befri oss selv fra en skyldfølelse som ikke hører oss til. Uansett hvor rart det enn høres ut, så vil vi inneha skyldfølelse, selv om vi står uten skyld. Klarer vi dette så vil vi leve et liv i kjærlighet til oss selv og andre.

Skrevet av Eva Lossius Voll