torsdag 3. mars 2011

KJÆRLIGHETENS LOV.

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet.
Da er jeg bare drømmende malm eller en klingende bjelle.


Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter, og eier all kunnskap.
Om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet.
Da har jeg intet.


Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til
å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingenting vunnet.


Kjærligheten er tålmodig. Kjærligheten er redelig. Den misunner ikke,
skryter ikke, er ikke hovmodig.


Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og
gjemmer ikke på det onde.


Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.


Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt. taler alt.


Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie
og kunnskapen forgå.


For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.


Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis ta slutt.


Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,
forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.


Nå ser vi i et speil, i en gate, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis. Da skal jeg erkjenne fullt ut,
slik Gud kjenner meg fullt ut.


Så blir de stående, disse tre: Tro, Håp og Kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.


1 kor. 13.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar