tirsdag 14. juni 2011

NÅR HODET OG KROPP IKKE SAMARBEIDER.

Jeg har skrevet noen tankevekkende ord om det å koble i fra hodet når arbeidet blir viktigere enn alt annet. Det handler om hvordan jeg råkjørte helsen min gjennom 15 år. Jeg nektet å lytte til kroppens signaler.Jeg SKULLE fungere lik alle andre. Og jeg tror det er derfor kreften til slutt kom og inntok kroppen min. Det var en mening i at jeg skulle til bunns og se de sanne verdiene i livet.Og til bunns gikk jeg. Men sitter her i dag og LEVER♥ Ikke bare eksisterer.Jeg har så mye å leve for.Og jeg er så glad for at jeg endelig våknet.men prisen ble drøy.

Og jeg håper med dette innlegget at jeg vil få andre til å våkne før det blir for sent.

NÅR KROPP OG HODET IKKE SAMARBEIDER!
Hodet satt på kroppen og var sjef.Da kroppen begyndte å skrante,ville ikke hodet høre på det. Grunnet at kroppen måtte jobbe og tjene penger for å være med å forsørge familien.Men ikke bare derfor.Hodet ville også føle seg verdig. At uten jobb ville nederlagfølelsen bli så stor at hodet og kroppen ville visne.Og det kunne ikke hodet la skje, så derfor bestemte hodet seg for å fortsette i samme sporet.Og da kroppen skrantet mere og mere, koblet hodet seg ifra kroppen og bare brukte kroppen som et redskap. Hodet ga kroppen en større smerteterskel og kroppen kjente ikke smerte så godt lengre, og klaget lite. Den ville bare bli frisk slik at hodet igjen ville bli fornøyd og koble seg på. Det var svært slitsomt for kroppen ikke å ha et hode å samarbeide med og få rettledning av. Ikke skjønte den når det var alvorlige ting i veien med den heller. Den følte seg totalt forvirret uten rettledning fra hodet sitt. Den eneste meldingen som kom fra den tidligere delen av kroppen var - "stå på...det her klarer du!" - Så slo hodet seg av igjen før kroppen hadde fått sagt hva den følte. At den var oppbrukt,at den var syk og sliten og trengte hvile. At den måtte få hjelp og samarbeide fra hodet. Til slutt fikk kroppen en svært alvorlig sykdom som kunne få en dødelig utgang, grunnet at alle cellene var blitt grå og utslitte av mange års kamp for å tilfredsstille hodet. Men beskjeden var fortsatt - STÅ PÅ -. Kroppen var nå så utslitt at den bare ville sette seg ned i en stol og bare sitte der,og aldri reise seg igjen. Og da den langvarige og slitsomme behandlingen av sykdommen var over,så var hodet også blitt involvert. det hadde kjent frykt. Frykt for å miste kroppen....For hva er hodet uten kropp !!!.....Hodet ble redd og forvirret og ble liggende våken om nettene og tenke. Hva skulle det gjøre hvis kroppen ikke klarte mer.Hvis kroppen døde så ville også hodet dø, selv om det følte seg friskt.Hodet kjente at dødsangsten var der og fikk problemer med å fungere. Hodet bestemte seg for å få profesjonell hjelp, og ble overtalt til et samarbeide med kroppen. At det ene ikke duger uten det andre. At kropp og hodet måtte igjen bli ett. At kroppen måtte behandles med varsomhet og respekt for at den skulle leve,og at et samarbeide måtte til♥......

Dette kan kanskje være en vekker for mange av oss,at vi må respektere vårt indre og handle deretter. At vi skal lytte til kroppens signaler :-)♥

Jeg har nå selv slitt med utmattelse i snart 2 år og prøver å strekke grenser hver dag.Men finner ut hver gang at kroppen ikke lystrer komando lengre. Den gir meg signaler på at jeg må lytte til mitt indre. Jeg må lære å slippe kontrollen.Rett og slett la kroppen få den tiden den trenger til å heles, uansett hvor lang tid den trenger.For kropp og sjel henger sammen.Og ingen av delene kan fungere uten den andre.Jeg har prøvd tankens kraft som dere ser i historien.jeg har virkelig prøvd å manipulere kroppen.men resultatet ble katastrofalt.Så de som mener at ME sitter mellom ørene tar feil.Iallefall kan den teorien ikke gjelde alle.

 Skrevet av Eva Lossius Voll


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar