tirsdag 20. desember 2011

GLEDELIG JUL♥

Jeg skulle vel ha vasket gulvet, og jeg skulle vel ha tørket støv.
I stedet sitter jeg her ved ps'n og synes at husarbeide er overdrevent tøv.
Men er det egentlig tøv, og ikke gidde å tørke støv?.
Det er jo mye hyggeligere å sitte foran skjermen her,
og lese om hvordan mine venner har det fra fjern og nær.


Så da vil jeg sitte her en stund, til jeg skal møte Jon blund.
Kanskje jeg lat Julefreden senke sin varme kappe over meg,
og støvet kan bare få ligge helt til januar for meg.
Og mens jeg sitter her så kjenner jeg Julegleden, og jeg koser meg,
så akkurat nå føler for å rope ut "GLEDELIG JUL" til deg.



søndag 18. desember 2011

KJÆRE MAMMA'N MIN♥

Du har alltid vært klippen i livet mitt, men jeg vet også at jeg med en selvfølge har tatt deg for gitt.
Du har alltid vært der trygg og stø,selv om problemene rundt deg mange ganger har stått i kø.

Jeg har hatt en oppvekst med gode tradisjoner og minner, der du i midten var og fortsatt er en perle som lyser og skinner.
De beste minnene jeg har er Juleforberedelsene med deg, der du alltid lot meg komme til og hjelpe deg.

Minnes du bærturene vi hadde du og jeg, der jeg var mest opptatt av å synge og underholde deg.
Og en gang la jeg en død orm i bærspannet med lokk på, og skremte pappa slik at drømmene tok han da han i senga lå.

Da jeg ble voksen og fikk en ungeflokk på fem, var det en selvfølge at de fulgte med meg hjem.
Du stod alltid parat med mat og omsorg for alle sammen, samt da vi dro stod du og vinket "på gjensyn" på trammen.

Jeg er selv blitt godt voksen nå, med barn i forskjellige aldre og snart fire barnebarn små.
De har alle arvet gleden over å komme utover til pappa og deg, og kjærlighet til dere to har alle i seg.  

Du viser en gjestfrihet så klar, derfor kjører alle i familien innom deg og pappa på en kaffetår
når de til Hitra drar.
Lefser og gode bakverk blir fort tryllet frem og samtalene rundt bordet blir som en varm klem.

Det er så godt og trygt å ha deg til mamma, du er som et fotografi med den samme gamle ramma.
Jeg smertes av å tenke på den dagen du ikke er der mer, det er sannelig bra vi ikke så langt frem ser.

Jeg vil med dette diktet hedre deg, og takke for alle dagene du har vært der for alle mine og meg
Du er en mamma jeg beundrer og ser opp til, og jeg er så glad i deg og for det at du er til.

Meg kjærlighet-Eva♥
Jeg tenner et lys for deg pappa'n min, som skal lyse opp veien din.
Det skal stå og skinne for deg, slik at du vil finne den rette vei.
Uansett hvilket valg du tar, vil jeg støtte deg med all den kjærlighet jeg har.

Hver gang vi treffes nå, blir jeg slått av styrken som bor i deg ,den er bare så rå.
Når vi tror veien blir for tøff for deg, knuser du problemene i en fei.
Jeg er stolt av deg pappa,n min, og jeg tror at jeg også har arvet jernviljen din.

Før livets vei la seg med vrangsiden til ,var du ute gjennom året og gikk mange mil.
Nå er det engler i hvitt som hjelper og fører, og det ser det ut som du ikke vører.
Men du har sjokkert både helsepersonell og familien din, med egne vandringer,
som står til 10 i stil.

Og gleden som skinner i øynene dine er et herlig skue, når barnebarn og oldebarn kommer og besøker deg i din nye stue.
Klemmer og godhet er du fortsatt raus med, og det varmer så godt og gir en indre fred.
Kanskje det går troll i ord at du får, ønsket ditt oppfylt om å bli 100 år♥

Kjærlig hilsen Eva♥